Biter av død sau tredd på pinne stekt på bord

I dag begynte det med kimbap(koeransk sushi) til frokost. Kimbappen er som makizushi, bare at det pleies å ha mye mer inni, som dere kan se på bildet. Risklumpene ved siden av er en slags håndklemt kimbap.

(kimbap og håndklemt kimbap)

Senere gikk Jaehoo og jeg til myeongdong for å spise lammekjøtt, som er både uvanlig og eksotisk i korea. Som Nordmann følte jeg ikke noen spesiell begeistring for et kjøtt som jeg spiser ganske ofte, om ikke like ofte som svin og okse/ku, men Jaehoo hadde aldri spist lammekjøtt før, så det var kanskje mest spennende for ham.

Det viste seg dog at det var en litt annen type tilberedning enn det vi er vant med her hjemme. Vi fikk ti lammespidd hver, og de skulle vi grille over en knøttliten ovn midt på bordet, og så duppe det i en slags blanding av alt mulig sterkt som finnes i Kina eller noe. Som utlending fikk jeg en blanding med dyppepulver som de sa ikke var sterk, men den var ikke bare ikke sterk, den hadde heller ingen smak, så jeg holdt meg til det andre pulveret.

(Jaehoo griller et spidd. Det hvitaktige pulveret til høyre er det smakløse utlendingspulveret)

(Sånn så spiddene ut)

Etter lammekjøttet tok vi en tur innom noen andre palasser og litt sånt.

(Dongdaemun, Den østlige storporten)

(Rundt palassene og sånt er det mange dyrefigurer som denne her. De er så søte at jeg måtte ha med ihvertfall ett bilde i bloggen.)

(Kongen som lagde hangeul. Jeg sa takk til ham for at jeg slipper å lære lesemåten til tusenvis av hanja bare for å lese enkle ting, selv om jeg selvsagt kommer til å måtte lære de dumme(men ikke fullt så vanskelige som japansk) lesemåtene allikevel)

Kulturelt innblikk

Jeg har funnet ut at koreanere forventer at man som utlending vil at alt skal være mildt og engelsktalende, som ikke er saken i mitt tilfelle, selv om jeg noen ganger synes maten er litt for sterk(kimchi er forresten som regel ikke så sterkt). Da vi gikk tur første dagen, var det ingen som snudde seg for å se på den rare ”gulhårede” utlendingen, med mindre han begynte å snakke koreansk, da snur alle tanter og bestemødre seg og ser rart på meg(dog på en tilsynelatende positiv måte). Jeg minner også om episodene ved lammerestauranten og den italienske restauranten. Noen ganger smiler de og ser bort hvis man snakker koreansk til dem. Skulle tru de ble flaue. I går da jeg var i en heis med noen koreanske jenter ble de helt musestille og fnisete, så sa hu ene "snørra renner" *fnis fnis*. Hvis de er redde for at utlendingen kan koreansk så kan de ihvertfall la være å dele sånne detaljer, selv om det selvsagt er veldig komisk.

Kulturelt innblikk ferdig

Så skulle jeg møte Jonghye ved Seongsu stasjon, og så skulle vi finne på noe sammen med de andre lærerene fra hennes generasjon, men det viste seg at ingen av dem kunne. Til og begynne med husket jeg bare jonghye og seulmi, men da Jonghye fortalte litt mer om de andre lærerene fant jeg ut at jeg husker dem også.

Jonghye og jeg dro derfor alene til en Talkkalbi(kyllingkalbi)-restaurant, der vi snakka, så på bilder og spiste kyllingkalbi med udonnudler. Det var litt sterkt, som mange andre ting som er dynket i sjillisaus og sjillipulver, men ikke for sterkt, så det var veldig godt~ De gav oss også morsomme forkler vi skulle ha på oss for at sausen ikke skulle sprute på klæra våre.

(Talkkalbi. Jeg er for lat til å snu bildene)

(Jonghye, litt uklart. Kanskje jeg finner et annet bilde senere)

Jonghye fortalte meg at den koreanske uttalen min hadde blitt bedre(takk og lov), men at jeg fortsatt må jobbe med stemmeleie og intonasjon(jeg snakker koreansk med høyere stemmeleie enn på norsk og engelsk) >.<. Hun insisterte også på at jeg skulle snakke med britisk engelsk, og syntes det hørtes ut som en helt annen Petter, haha. Britisken forsvant litt etter litt utover kvelden, men i bunn og grunn burde jeg bli flinkere til å holde på den aksenten jeg helst vil snakke.

Etter talkkalbien gikk vi litt rundt i gatene i Myeongdong, som var ganske tettpakka. Jonghye sa at det var en av tingene som karakteriserte myeongdong. Det, og at alle mulige generasjoner var der.

Så tok vi en taxi til Ithaeweon, der jeg var tidligere med Jaehoo, som jeg skrev hadde et dårlig natterykte. Jonghye sa hun ikke hadde sett noe fælt der før, og vi møtte heller ikke noe rart da vi var der. Vi gikk til en bar som Jonghye likte, som het Bungalow eller noe, og tok en drink der i et rom som ble kalt ”Beach room”. Der var det masse sand på gulvet, og vi satt i sånne stoler som hang fra taket. Det var ganske morsomt. Vi bestilte en drink hver. Hadde jeg husket hva den het, hadde jeg visst hva jeg ikke skal bestille neste gang jeg drar på bar, hehe.

(Jonghye på baren. Hun sitter i en av de rare stolene som henger fra taket)

Senere dro vi hjemmover. Plutselig på metroen fant Jonghye ut at jeg hadde grønne øyne, og ville plutselig ta bilder av dem. Det var litt rart, hehe. Så tok vi farvel. Jeg håper jeg får møtt henne neste år en gang også.