Hjemme hos Maiko++

På søndag dro jeg til Kourien for å besøke Maiko og familien hennes. Jeg spurte Maiko om jeg kunne sykle til Kourien, for hun hadde sagt at det ikke var så langt unna Hirakata, så jeg gikk på google-kartet, og tenkte "det er jo ikke så langt unna elva, jeg bare følger den og tar til høyre". Min fantastisk velutviklede stedssans brakte meg etter mye styr nedover elvebredden, etter å ha svinget innom hirakata sentrum. Så syklet jeg nedover, nedover, nedover, til jeg følte for å svinge inn. På den tiden begynte klokka å bli halv to, som egentlig var da jeg skulle møte Maiko, og jeg ble frustrert og følte meg som om jeg hadde gått meg bort. Etter å ha snakket med en gammel mann fant jeg endelig fram heldigvis.

Maiko og familien hennes(mor, far, søster, og hunden Hime(prinsesse)), bor i en blokkleilighet et lite stykke unna Kourien sentrum. De sier den er liten, men jeg syntes den var ganske stor. Bare mora og søstra til Maiko var hjemme da jeg kom på besøk, og jeg fikk karri, og så begynte vi å lage takoyaki.

(Mora og søstera til Maiko)

(Maiko og søstera som gjør klar takoyakistekemaskinen)

(Takoyakifyllet)

Etter takoyakien snakket vi litt om ditt og datt, og jeg nevnte at jeg hadde lyst på en kakigoorimaskin, og da spurte de om jeg ville spise kakigoori, noe jeg ville. Så de tok fram en kakigoorimaskin og jeg fikk skrape is og putte på melonsirup, kondensert melk og søte, røde bønner. Sugoi~

(Kakigoooooooori)

Etter maten gikk Maiko, moren hennes, Hime og jeg til en bambusskog, og litt rundt i nabolaget. Det er mange blomster som lukter godt rundt omkring over alt, og de lærte meg noen av navnene på dem, men jeg har glemt hva de heter nå -.-

(Bambusskogen~)

Så plukket vi en rar frukt fra gjennom et gjerde. Den heter karin, og er visstnok ikke spiselig, men kan brukes som luftfrisker, og som alkoholsmaksgiver.

(De har en liten dam i nabolaget)

Etter turen gikk vi tilbake og spiste sjokolade- og karamellis. Nam. Så måtte jeg fare, for det hadde blitt litt litt seint og samvittigheten min sa til meg at jeg burde gjøre lekser. Så Maiko var snill og fulgte meg helt til Hirakata, og på den måten viste hun meg at det finnes en fullstendig rett og kjempeenkel vei fra Hirakata til Kourien.


I dag, som er tirsdag, klarte jeg det utroligeste. I keramikktimen skulle jeg lage noe på hjulet, og høre på musikk på ipådden, som som regel pleier å gå helt fint, men neida, denne gangen skulle selvsagt høretelefonene vikle seg inn i den snurrende leira, så hele greia ente opp i en leirete snurreklump. Heldigvis overlevde de greit nok(lyden er litt rar), og ipådden merka ikke så mye av det egentlig.

Ukas ord: Karin(かりん、花梨)-pseudocydonia. "Asiatisk kvede".

Japansk heim og skogstur i Nara

Jeg vet jeg er forferdelig treg til å oppdatere bloggen, og igjen blir det et litt forsinket innlegg. Jeg skal prøve å skjerpe meg, men det er ikke så lett >.<

I sølvuka, en langhelg som var for noen uker siden, var jeg invitert hjem til en japansk fyr som heter Masato, som jeg møtte i parken utafor seminarhusene. Han sa det var siden jeg ikke fikk sånn hjemmebesøksfamilie som mange av de andre folka her har fått, så skulle jeg få lov til å komme. Vi avtalte at jeg skulle være der fra lørdag til mandag. Masato bor omtrent halvannen time fra meg, og må ta litt forskjellig tog og buss for å komme fram. Foreldra hans var snille og kom og henta oss på den siste togstasjonen så vi slapp og ta buss. Da vi kom fra satte foreldra i gang å lage mat. Det viste seg at de gjorde klart til temakizushi, en type sushi der man pakker ris, fisk og andre ting inn i et flak sjøgresspapir som man ruller sammen som et kremmerhus.













(Temakizushi-ting)

Det var veldig godt. Den første kjegla jeg lagde kunne like gjerne vært en ødelagt onigiri, men etter hvert fikk jeg teken på det og familien sluttet å le av meg, hehe. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg tenker på at de lager så fin (og dyr!) mat, når vi hjemme har det mer som "spiser vi spaghetti den dagen så får du spaghetti", selv om det kanskje var litt andre omstendigheter.














(Masato og faren)

I familien Naka er det Masato, Mora, Faren, to søstre, en bror, to katter, en hund og et par fisker. Huset var en del av flere rekkehus, og hadde en knøtthage foran og på venstre side, bestående mest av potteplanter, som så mange andre hus her. Huset var litt større enn jeg hadde trodd, og de hadde til og med et stort, dobbeltromlignende rom som det ikke så ut som det var så mange andre enn kattene som brukte(veggen var skrapt opp), pluss at de hadde et alter i den ene enden av rommet. Jeg fikk sove i den andre enden.

Ellers skjedde det ikke så mye, bortsett fra at vi så en rar, japanskdøbba kinesisk film.

Dagen etter bar det til bestemora til Masato(på morssida). Hun bor i et hus sammen med onklen og tanta til Masato på bondelandet i Nara.

Masato, Mora, og éi av søstrene og meg dro med bil til Nara. På veien kjøpte vi litt forskjellig mat, som vi spiste da vi kom fram. Jeg hadde kjøpt onigiri som var pakket inn i plast. Onigirien, hvis IQ-sperre kombinert med min kinderegghjerne, viste seg å være uåpnbar. Man trengte selvsagt bare trekke i en plastsnor på midten....

(Kulturpunkt til familie og kjente som ikke er kjente med onigirier: ordet betyr "neve", og er en ofte trekantet bolle av sammenklemt ris med enten farge eller smak, og ofte fyll.)














(Fra høyre til venstre: Mora til Masato, bestemora, meg, Masato)

Etter maten gikk vi alle sammen opp i skogen, og jeg fikk se mange morsomme ting. De hadde et lite skur med grill, og rundt omkring stod det masse rare vedstabler som jeg fant ut er shiitakesoppdyrkekubber. De er visstnok mest aktive om våren og høsten, så det ble ikke noe shiitakebeskuing på meg :(














(De ubefruktede shiitakekubbene)

(Kulturpunkt: shiitake(shii(?)+take(sopp), er en sopp med en ganske sterm aroma som brukes til å lage kraft, steke som grønnsak eller i mat som t.d sushi. I norge får man kjøpt dem frosne og tørka, og en sjelden gang også ferske)

Vi fikk allikevel kost oss med naturens gaver. Vi spiste blåbær og svartbær(?) fra buskene rundt huset, og så gikk vi til et stort kastanjetre og plukket kastanjer, yay^^ Jeg fikk også prøvd en akebi, en frukt som åpner seg når den blir moden og man kan spise innmaten som ligner litt på en søt, hvit versjon av det som er inni en pasjonsfrukt.














(Ekte kastanje, i motsetning til de ikke fullt så sunne hestekastanjene våre)














(Akebifrukt)

På toppen besøkte vi et lite tempellignende bygg. Så gikk vi ned igjen.














(En teåker)














(Sånn så det ut rundt omkring. Nesten som hjemme, hehe)














(Vi kunne plukke sharon rett fra trærne!)

Litt senere kom onklen og tanta til Masato hjem, og onklen viste meg litt rundt i boden sin, der han hadde masse gamle morsomme ting.

Da vi dro hjem hadde Masato bestemt at jeg hadde for langt hår. Han bestilte time for meg, og vi dro og klipte meg. Det skjedde veldig fort og japanere klipper håret litt rart, så det ble litt tynt til å begynne med, og jeg så skrå lugg men skrå ble den ikke, men det ser greit ut nå, så det var vel like greit.

Dagen etter skulle vi til Hirakata fornøyelsespark sammen med noen andre felles venner. Til frokost fikk litt forskjellig, og jeg prøvde nattou for andre gang.

NATTOU er soyabønner som går gjennom en gjæringsprosess, og ender opp som slimete, brune bønner med et pelsete lag av hvit mugg på seg, som ofte blandes med litt soyasaus og sennep for å lage en kjempeslimete klump som man så kan spise som man vil. Overraskende nok syntes jeg ikke det smakte så ille, og etter den dagen har jeg spist nattou til frokost nesten hver dag.














(Nnnn..nattou!)

Så dro vil parken sammen med Katy, Daehwi(Katys koreanske kjæreste), Tim(som jeg delte rom med i fem timer første dagen), Anna(Katys romvenninne) og noen flere.














(En av tingene vi kjørte. Den gikk veldig høyt)

Ukas ord: Inaka(いなか、田舎)(bondelandet)