Hurra og litt av hvert

Etter å ha ventet tre måneder på at lånekassa skulle få rævva i gir og gi meg skolepengene, får jeg antageligvis endelig mine sårt etterlengtede 27 000 NOK, som betyr at jeg kan kose meg littegrann de siste to månedene i Japan. Hurra!!

Jeg slenger med noen generelle bilder fra rundtomkring.

Dette bildet viser songpyeon, koreanske riskaker. På den koreanske høsttakkefesten Chuseok ville jeg lage dem, sånn som jeg har prøvd de tidligere åra også(uten å ha lyktes én eneste gang). Jeg kjøpte rismel til å lage riskaker av, burotpulver(hurra), kastanjer og gresskar. De grønne kakene er altså farget med burot, mens de gule er farget med gresskar. Helt naturlige farger. Inni dem putta vi kokt, most kastanje eller en blanding av sesamfrø og sirup. Jeg hadde ikke noen furunåler å dampe dem på men, det gikk greit, og de ble mer vellykket enn jeg noen gang har fått til før!














(Nam nam)

For en stund siden fikk jeg en pakke med masse godteri og litt mel og litt av hvert(takk mamma), og så fort jeg fikk den ville jeg se om jeg kunne bake brød. Vi har ikke noe ovn her, men vi har en liten ovnlignende brødristemaskin med to innstillinger: oppvarming(500 watt), og risting(1000 watt). Jeg bakte brød, eller rettere sagt litt fyldige rundtstykker, og satte dem i "ovnen" og håpet på detbeste, etter noen minutters spent venting så jeg at de hadde blitt litt brune, så jeg åpnet, snudde litt på dem, venta igjen, og tada! Grove rundstykker. Jeg spiste dem med brunost som også kom hjemmenifra.














(rundstykker!)

Her er noen bilder fra universitetet vårt, Kansai Gaikokugo Daigaku (Kansai fremmedspråksuniversitet), Nakamiya-kampus. Det er omtrent 10 000 folk her, de fleste er japanere(vi er omtrent 440 japanere, deriblant er halvparten fra de Forente Stater). Vi er fem fra Norge, elleve fra Sverige, men ingen dansker. Alle timene til utvekslingsstudentene foregår i bygningen for internasjonale studier, men jeg har japansk lingvistikk i "bygning 2".















(Sykkelparkeringsplassen! Selv om kvelden etter at det har blitt mørkt er det stappfult av sykler der)














(Bygningen for internasjonale studier)














(Sånn jeg har forstått det er dette hovedbygningen. Økonomiting og sånt ordnes her)














(Foran kantina)














(Inni kantina)

Kantina her er virkelig noe annet enn frederikke hjemme. De har en litt mer bestemt meny med små variasjoner, så kanskje ikke så mye forskjellig som frederikke på en måte, men maten smaker mye bedre, og man får større porsjoner. De har også masse billige kaker, og man kan kjøpe softis, nam nam.

Til slutt har jeg et bilde av internatet mitt der jeg bor, og et bilde fra Hirakata by, som er nærmeste bylignende sentrum.














("Seminarhus 3" sett fra siden)















(Den siden av Hirakata by som er nærmest oss. For å komme til "sentrum" må vi krysse en liten kunstig elv som dere ser såvidt)

Japansk heim og skogstur i Nara

Jeg vet jeg er forferdelig treg til å oppdatere bloggen, og igjen blir det et litt forsinket innlegg. Jeg skal prøve å skjerpe meg, men det er ikke så lett >.<

I sølvuka, en langhelg som var for noen uker siden, var jeg invitert hjem til en japansk fyr som heter Masato, som jeg møtte i parken utafor seminarhusene. Han sa det var siden jeg ikke fikk sånn hjemmebesøksfamilie som mange av de andre folka her har fått, så skulle jeg få lov til å komme. Vi avtalte at jeg skulle være der fra lørdag til mandag. Masato bor omtrent halvannen time fra meg, og må ta litt forskjellig tog og buss for å komme fram. Foreldra hans var snille og kom og henta oss på den siste togstasjonen så vi slapp og ta buss. Da vi kom fra satte foreldra i gang å lage mat. Det viste seg at de gjorde klart til temakizushi, en type sushi der man pakker ris, fisk og andre ting inn i et flak sjøgresspapir som man ruller sammen som et kremmerhus.













(Temakizushi-ting)

Det var veldig godt. Den første kjegla jeg lagde kunne like gjerne vært en ødelagt onigiri, men etter hvert fikk jeg teken på det og familien sluttet å le av meg, hehe. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg tenker på at de lager så fin (og dyr!) mat, når vi hjemme har det mer som "spiser vi spaghetti den dagen så får du spaghetti", selv om det kanskje var litt andre omstendigheter.














(Masato og faren)

I familien Naka er det Masato, Mora, Faren, to søstre, en bror, to katter, en hund og et par fisker. Huset var en del av flere rekkehus, og hadde en knøtthage foran og på venstre side, bestående mest av potteplanter, som så mange andre hus her. Huset var litt større enn jeg hadde trodd, og de hadde til og med et stort, dobbeltromlignende rom som det ikke så ut som det var så mange andre enn kattene som brukte(veggen var skrapt opp), pluss at de hadde et alter i den ene enden av rommet. Jeg fikk sove i den andre enden.

Ellers skjedde det ikke så mye, bortsett fra at vi så en rar, japanskdøbba kinesisk film.

Dagen etter bar det til bestemora til Masato(på morssida). Hun bor i et hus sammen med onklen og tanta til Masato på bondelandet i Nara.

Masato, Mora, og éi av søstrene og meg dro med bil til Nara. På veien kjøpte vi litt forskjellig mat, som vi spiste da vi kom fram. Jeg hadde kjøpt onigiri som var pakket inn i plast. Onigirien, hvis IQ-sperre kombinert med min kinderegghjerne, viste seg å være uåpnbar. Man trengte selvsagt bare trekke i en plastsnor på midten....

(Kulturpunkt til familie og kjente som ikke er kjente med onigirier: ordet betyr "neve", og er en ofte trekantet bolle av sammenklemt ris med enten farge eller smak, og ofte fyll.)














(Fra høyre til venstre: Mora til Masato, bestemora, meg, Masato)

Etter maten gikk vi alle sammen opp i skogen, og jeg fikk se mange morsomme ting. De hadde et lite skur med grill, og rundt omkring stod det masse rare vedstabler som jeg fant ut er shiitakesoppdyrkekubber. De er visstnok mest aktive om våren og høsten, så det ble ikke noe shiitakebeskuing på meg :(














(De ubefruktede shiitakekubbene)

(Kulturpunkt: shiitake(shii(?)+take(sopp), er en sopp med en ganske sterm aroma som brukes til å lage kraft, steke som grønnsak eller i mat som t.d sushi. I norge får man kjøpt dem frosne og tørka, og en sjelden gang også ferske)

Vi fikk allikevel kost oss med naturens gaver. Vi spiste blåbær og svartbær(?) fra buskene rundt huset, og så gikk vi til et stort kastanjetre og plukket kastanjer, yay^^ Jeg fikk også prøvd en akebi, en frukt som åpner seg når den blir moden og man kan spise innmaten som ligner litt på en søt, hvit versjon av det som er inni en pasjonsfrukt.














(Ekte kastanje, i motsetning til de ikke fullt så sunne hestekastanjene våre)














(Akebifrukt)

På toppen besøkte vi et lite tempellignende bygg. Så gikk vi ned igjen.














(En teåker)














(Sånn så det ut rundt omkring. Nesten som hjemme, hehe)














(Vi kunne plukke sharon rett fra trærne!)

Litt senere kom onklen og tanta til Masato hjem, og onklen viste meg litt rundt i boden sin, der han hadde masse gamle morsomme ting.

Da vi dro hjem hadde Masato bestemt at jeg hadde for langt hår. Han bestilte time for meg, og vi dro og klipte meg. Det skjedde veldig fort og japanere klipper håret litt rart, så det ble litt tynt til å begynne med, og jeg så skrå lugg men skrå ble den ikke, men det ser greit ut nå, så det var vel like greit.

Dagen etter skulle vi til Hirakata fornøyelsespark sammen med noen andre felles venner. Til frokost fikk litt forskjellig, og jeg prøvde nattou for andre gang.

NATTOU er soyabønner som går gjennom en gjæringsprosess, og ender opp som slimete, brune bønner med et pelsete lag av hvit mugg på seg, som ofte blandes med litt soyasaus og sennep for å lage en kjempeslimete klump som man så kan spise som man vil. Overraskende nok syntes jeg ikke det smakte så ille, og etter den dagen har jeg spist nattou til frokost nesten hver dag.














(Nnnn..nattou!)

Så dro vil parken sammen med Katy, Daehwi(Katys koreanske kjæreste), Tim(som jeg delte rom med i fem timer første dagen), Anna(Katys romvenninne) og noen flere.














(En av tingene vi kjørte. Den gikk veldig høyt)

Ukas ord: Inaka(いなか、田舎)(bondelandet)

Et siste tilbakeblikk på Korea

Jeg vet at jeg har vært forferdelig treg til å oppdatere bloggen i det siste, men i dag er det ferie så jeg tengte jeg skulle prøve å oppdatere litt. Jeg kommer ikke til å stappe alt i én blogg, så dette innlegget blir om de siste dagene i Korea og reisen til Japan og de første dagene.

Etter å ha vært i Seoul i omtrent ti dager, var det endelig tid for å reise til Pusan. Det hadde skjedd mye mer i Seoul enn det jeg har skrevet så langt, og jeg har det egentlig skrevet ned, men jeg orker ikke å laste det opp nå, så jaja. Kort fortalt så jeg noen av de gamle lærerene fra koreanskskolen Yena og Minha, spiste levende blekksprut og klatret i "fjellet".(Det kan hende jeg legger inn et innlegg senere for de som har lyst til å lese.)















(Jeg lagde pletter og brunost til familien. Her er Jaehoo og søstra hans)















(Piknik på en av kollene rundt Seoul. Jeg husker ikke hva den het i farta. Alle drakk selvsagt risvin og spiste kimchi+++)















(Minha og Yena, to gamle lærere(egentlig ikke mine lærere) fra koreanskskolen. Jeg er glad jeg fikk møte dem, men det var synd det var mange andre jeg ikke fikk møtt.)

Morgenen da vi skulle ta toget til Pusan trodde vi vi hadde god tid, og dro godt før toget skulle dra, men etterhvert som vi nærmet oss togstasjonen merket vi at vi begynte å få dårlig tid, og vi endte opp med å måtte løpe fra plattform til plattform med den fantastiske kofferten min som selvsagt var stappfull av bøker og sikkert veide førti kilo. Etter mye hektisk løping og svetting kom vi oss på toget tredve sekunder før det begynte å kjøre O.o

I Pusan fant vi stedet vi skulle bo, et slags motell for masse utlendinger drevet av en koreansk fyr. De hadde senger og greier, yay. De hadde også et kjøkken der, så jeg var fast bestemt på at maten den skulle lages heime og ikke ute. Den første kvelden suste vi litt rundt, før vi kjøpte litt av hvert og lagde hjemmelagd samgyeopsal(se bildet).














(Hjemmelaget samgyeopsal. Ikke helt det samme som når man får det på restaurant, men det var godt allikevel!)

Dagen etter tok vi en båttur rundt kysten ved Pusan, og vandret litt rangs Haeundae-stranda, som vi seinere kom til å komme tilbake til. Så dro vi hjem, gjorde oss klare for å dra tilbake til stranda, og var der en stund. vannet var uhorvelig salt og jeg angret veldig på at jeg ikke tok med meg svømmebrillene hjemmefra som jeg sikkert uansett hadde fjerna da jeg hadde fem kilo overvekt på Gardermoen -.-

Etter å ha spist litt på stranda og blitt godt stekt, gikk vi litt rundt i Pusan, blandt annet i en liten Kinaby, som bestod av et par gater som egentlig hadde flere amerikanske ting enn kinesiske, og jeg syntes den hadde et litt horete og løsluppent preg over seg.

Til kvelds spiste vi tynne fylte kinesiske boller(Gyouza/Jiaozi), nam nam.

Dagen etter var det tid for å reise. Vi møtte tilfeldigvis ei taiwanesisk jente som også skulle ta båten til Japan, men hu skulle ikke til Osaka, men et annet sted. Vi fulgte med henne til ferjemottagelsesbygningen. Da vi kom til bilettsalgsluka fikk jeg derimot noen problemer:
1. De snakket selvsagt ikke engelsk, lik de fleste andre ansatte i Korea.
2. Jeg hadde selvsagt ikke tatt med meg UiO-studentbeviset mitt, som jeg trengte.
3. Hvis det er noe som irriterer meg mest, så er det ansatte som ikke kan godta ting som står svart på hvitt selv om det ikke er akkurat det de vil ha.
Jeg endte altså opp med å krangle på engelsk/japansk/koreansk+oversetting fra Jaehoo for å få dem til å godta de ørten bevisene jeg hadde for at jeg gikk på Kansai Gaidai. De gav seg til slutt, og jeg fikk ta den billige turen jeg ville ha. Omtrent 500 kroner fra Korea til Japan. Jeg trodde de skulle veie bagasjen min og kreve mer penger for den sinnsyke overvekta mi, men neida, det gjorde de ikke.

Båten var morsom ihvertfall. Maten var god, det var en type underholdning i form av en tryllekunstner og ei dame som sang litt forskjellige koreanske sanger(og en japansk en).














(Her forlater jeg Korea. Ha det!!)

Jeg sov masse på båten. Det var tross alt 20 timer. Jeg kjøpte også mer sprit(risvin), og litt andre ting. Mot slutten endte jeg opp med å snakke med to gamle japanske menn og ei dame. Den ene mannen mumla så mye at det var umulig å skjønne hva han sa. Jeg tror vi snakka om fisk og Osaka og sånt, gså skulle de prøve å hjelpe meg med å finne et billig sted å bo.

Bo og omvisning viste seg overraskende nok å gå bra. Da jeg gikk på båten i Korea møtte jeg en Japansk språkvitstudent(hurra), og da vi gikk av båten sa han at han kunne vise meg litt rundt, for han skulle ikke hjem til Kobe før dagen etter(han hadde vært ett år i Australia). Så vi låste inn bagasjen vår i et skap på Namba-stasjon og dro til Nipponbashi. jeg kalrte dessverre å miste den koselige mappa mi med alle skolepapirene etc. på toppen av skapet på Namba stasjon >.< fin introduksjon til Japan, du.

Etter å ha sett litt ruundt i noen av handlegatene i Osaka, dro vi til et sted som het Spa World, et fantastisk 24-tikroppsvelværested med varme bad og diverse. Hele stedet er delt i fire etasjer(tror jeg), og ihvertfall tre av dem er åpne. Det er én Asiadel, én Europadel og en fellesdel for familier og par og sånt, for de to andre delene veksler på å være for bare kvinner og bare menn. Da vi var der var det Europadelen mannedelen. Det var masse forskjellige bad der, med ting som forskjellige urter, melk og honning, rare mineraler, velværegivende steiner og så videre. men så sykt varmt det var!! Japanerene hadde tydligvis ingen problemer med å stappe kroppene sine plopp ned i det varme vannet, men jeg måtte lide meg gjennom et par minutter med følelsen av at huden koker litt før jeg klarte å bli vant med vannet. De hadde dog en finsk del, med KALDT vann. Det var veldig deilig, og jeg ploppa utti det kalde vannet, mens her var det japaneren(som forresten heter Yuki) som led, muahaha. Jeg følte meg litt tilbake i Norge akkurat da. etterpå var det badstue. De hadde også saltskrubb, noe som var interesant, men som tydligvis min godt solbrente hud ikke syntes var like godt. Jeg kunne ikke la være å tenke på osmotisk kraft og så for meg vannet i huden min bli trukket ut gjennom cellelagene for å erstatte vanntapet på den andre siden på grunn av saltet, også var det veldig varmt, så jeg følte at jeg hadde fått nok innhudsvannsutsugning for en dag, og dusja av saltet. Huden føltes rar. Etter alt dette la jeg meg i en stol i et stort soverom, og sov.

Dagens ord: Hiyake(Solbrenthet)

Dagen etter var det litt mer bading før Yuki var så snill og tok meg med til Kansai Gaidai, der jeg fikk se universitetet for første gang. Jeg tok farvel med Yuki, og tok bussen fra Kansai Gaidai til seminarhusene, som internatene våre heter. Der ble jeg mottatt og vist til et rom som jeg skulle dele med en hyggelig amerikaner ved navn Tim(othy). Jeg pakket ut tingene mine og tenkte at dette skulle ikke bli så ille, men hva skjer noen timer senere? Joda, en dum tysker kommer og sa at han skulle ha rommet, og vi fant ut at jeg egentlig skulle ha et annet rom, så jeg måtte bære ut alle tinga mine til et annet rom og møte min nåværende og en smule snåle, amerikanske, tredveårige, mormonske romkamerat: Stephen. "Hurra~" O.o' En liten rundtur med Tim og noen andre ble gjort rundt området, som heter Katahoko, i Hirakata. Så la jeg meg, og det ble natt, og morgen, tredje dag.













(Det er åkre her også. Jeg skal gjøre et desperat forsøk på å bli med på en rishøsting)














(Jeg vil også ha en kjempestor tre-på-rad-ting)