Spre fantasiens vinger!

Nå har det gått veldig lang tid siden jeg har blogget her, men jeg kommer ikke til å skrive alt mulig på en gang, men dele det litt opp, så det ikke blir så forferdelig langt. Jeg husker dessverre ikke alle detaljene, men det kan dere være glade for, muhahaha.

Den tredje dagen dro jeg altså med Jaehoo og Susan(hun mongolske venninna) til Kyeongbokkung, et tempel som ligger et stykke unna Seoul sentrum. Det var forferdelig varmt og lyst, og jeg skulle ønske jeg hadde skaffet meg noen solbriller, men det har jeg ennå ikke fått til, så jeg kniper sammen øynene og myser rundt. Jeg følte meg som en druknende sau alt for langt unna land - det var nesten ingen skygger, og selv der det var skygger var det alt for sterkt lys til å kunne se så mye.















(Koreas nasjonalblomst)

Vi møtte Susan ved en av de mange stasjonene, og fikk forbi et eller annet politisk hus som hadde politivakter og sånt. Så spurte vi litt om veien og tok noen bilder, før vi fant veien til palasset. Da vi kom fram kjøpte vi biletter og stelte oss bak et gjerde for å se på en paradeting de holdt siden det var frigjøringsdagen. Så gikk vi inn i palasset, suste rundt, før vi gikk til Seouls
folkemuseum eller noe, og så på litt forskjellige ting.















(Jaehoo og Susan poserer foran den ene palassbygningen)















(En annen palassbygning)















(paraden som var foran hele palasskomplekset)
Etter å ha sust rundt i museet en stund bestemte vi oss for å dra til Insa-dong,med en handlegate som visstnok er ganske kjent, men som jeg selvsagt ikke tok et eneste bilde av. Der fant vi en tradisjonell koreansk restaurant der vi tok av oss på beina. Vi bestilte mandu(fylte boller) og khalguksu(knivnudler) med en eller annen type skjell. Det var veldig godt.















(Khalguksu)

Etter å ha spist dro vi oppover handlegata og tok en tur innom et lite handlesenter, uten å finne noe veldig spennende. Til slutt endte vi opp med å finne et sted der mange bestefedre og bestemødre satt og snakka, og vi satt og venta til de var ferdige, før vi satte oss og snakka ganske lenge, og fant ut at Susans mongolske navn er rart og vanskelig å uttale. Susan oversatte tittelen på den mongolske popsangen jeg har på ipådden, men jeg har selvsagt glem hva det betydde nå. Ett eller annet med "du". Så dro vi hjem, og spiste sikkert noe middag.

Omtrent den dagen begynte jeg å jobbe med den ene boka jeg kjøpte. Landsmålsbok for førsteklasse, andre semester. Jeg prøvde å oversette titlene til hvert kapittel, og vil nå dele dem med dere.

Innhold:
1 Med et lykkelig hjerte
2 Studere detaljerikt
3 Formidle følelser
4 Komme godt overens
5 Vi vil vite mer
5 Prøv å gjøre det slik
6 Spre fantasiens vinger

Jeg fikk senere vite av Jaehoo at det var vanlig for lærere å si "spre fantasiens vinger!" hver gang de skulle skrive ett eller annet. Koreanere synes visstnok det høres morsomt ut.