Skandinavia gjenforent

Dagen etter at jeg kom fram til seminarhusene var litt ensom i begynnelsen. Vi bor seks stykker i enheten vår her, og jeg kjente ikke folk så godt ennå. Jeg visste ikke hvordan det var med Eirik eller Neth, og jeg ventet sårt på at Karoline skulle komme fram dagen etter. Overraskende nok bor det en svenske som heter Simon i samme enhet. Den første uka spiste han havregrøt til frokost hver dag. Han har også knekkebrød. Veldig trivelig kar, og vi snakker mye sammen og diskuterer kulturforskjeller og -likheter mellom dette rare landet i øst og den skandinaviske halvøy. Fra tid til annen kommer de forente statene også med i bildet.

Det er fem nordmenn og elleve svensker på Kansai Gaidai. Den femte nordmannen(eg. kvinna) er Vibeke, en av sempaiene våre på UiO, yohoo.

Da Karoline kom ble jeg veldig glad. Det er rart hvordan man kan bo alene i en leilighet i Oslo uten å føle seg borte fra familie eller noe som helst, men så fort man er et par hundre kilometer unna eller noe, så føler man for å snakke norsk så fort som mulig. Jeg har det ihvertfall litt sånn.

De første dagene ble vi også litt kjent med de koselige RA-ene våre, som er tre japanere som har frivillig latt seg bo sammen med oss og samtidig hjelpe Okaasan(mor) og Otousan(far), som eier stedet, med å passe på at vi ikke har ulovlig besøk eller sånne ting. De er Yurie, ei kjempekoselig jente som kan noen norske setninger og som liker mat. Hiroshi, en hyggelig og hjelpsom fyr som jeg i går fant ut også lærer seg koreansk, og Akane, som jeg har laget mat med men som jeg ikke kjenner så godt, også veldig hyggelig.














(Nabolaget vårt)


Det finnes også noen andre japanere her som er romkamerater med noen av utvekslingsstudenten. Karoline er så heldig å ha fått både besøksfamilie og en japansk romkamerat. Jeg misunner henne.

Dagen Karoline kom var også dagen da skoleforberedelsene begynte. Vi var på språklabben. Blah, jeg liker den ikke.

Dagens ord: スカンディナヴィア半島. Sukandinavia-hantou(Den Skandinaviske halvøy).